Problemet
Med hørselvern snakker folk lavere, og signaler kan overhøres. Risikovurderingen må også ta hensyn til indirekte farer, for eksempel når støy forstyrrer oppfatningen av varselsignaler (§ 3 (3) i tysk forskrift om støy og vibrasjoner; de britiske forskriftene nevner varselsignaler blant faktorene i forskrift 5 (3)). Etter DGUV-regel 112-194 (avsnitt 6.2.7) er for mye demping ikke tillatt hvis varselsignaler, varselrop, informasjonsbærende lyder eller kommunikasjon er viktig (overbeskyttelse).
Merkinger for hørbarhet av signaler
| Merking | Betydning | Merknad |
|---|---|---|
| W | egnet for varselsignaler, informasjonsbærende lyder og tale | gjennomsnittlig helning på oktavbåndsdempingen fra 125 til 4000 Hz på høyst 3,6 dB per oktav; en individuell lyttetest trengs likevel |
| X | ekstremt flat frekvensrespons | høyst 2 dB per oktav; forskjellen mellom H- og L-verdiene er vanligvis høyst 7 dB; anbefales for eksempel for musikere eller personer med nedsatt hørsel |
| S | sporbygging (jernbane) | særskilt krav fastsatt av myndighetene, pluss en individuell lyttetest |
| V | veitrafikk | særskilt krav fastsatt av myndighetene, pluss en individuell lyttetest |
| E1 til E3 | jernbanedrift | særskilt krav fastsatt av myndighetene, pluss en individuell lyttetest |
Der det ikke er særskilte krav, anbefales hørselvern med flat frekvensrespons. Jo mindre forskjellen mellom H- og L-verdiene er, desto jevnere demper et hørselvern; verdiene for alle EarProtect-modeller finnes under dempingsverdier, forklaringen under SNR og H/M/L.
Lyttetester
- Tale: kommunikasjon skal kontrolleres ved lyttetester under driftsforhold, også for hørselvern med merkingen W (avsnitt 7.7.1).
- Informasjonsbærende arbeidslyder: en lyttetest trengs i alle tilfeller; det kan være nødvendig å venne seg til det endrede hørselsinntrykket (7.7.2).
- Varselsignaler: de må kunne oppfattes tydelig med hørselvernet, ellers må støyen reduseres eller signalet endres. Før første gangs bruk trengs lyttetester etter DIN EN ISO 7731 vedlegg C (7.7.3).
- Sporbygging (S): daglige lyttetester. Veitrafikk (V): minst hvert tredje år. Jernbane (E1 til E3): hvert tredje år pluss en daglig kontroll av forståeligheten av radio.
Retningshørsel
Hørselvernklokker gjør det vanskeligere å lokalisere lydkilder og avvises ofte ved arbeid på kjøretøyer. Ørepropper hjelper vanligvis der (avsnitt 6.4.2 og 7.7.4). Flere kriterier finnes i Ørepropper eller hørselvernklokker?.
Ved eksisterende hørselstap
Personer med nedsatt hørsel forstår mindre selv uten hørselvern, og enda mindre med. Kommunikasjon kan bli umulig allerede under 85 dB(A). Risikovurderingen må da tilpasses, for eksempel med visuelle signaler, radio eller håndsignaler (avsnitt 7.7.5).
Hva bedrifter kan gjøre
- Registrer alle varselsignaler og viktige lyder på arbeidsplassen (risikovurdering).
- Reduser støyen eller endre signalene hvis de ikke kan oppfattes tydelig med hørselvern.
- Velg hørselvern med flat frekvensrespons og gjennomfør lyttetester under driftsforhold.
- Ved åndedrettsvern: sørg for at åndedrettsvernets akustiske varselsignaler fortsatt kan høres (avsnitt 7.9.3).
- Øv på å høre tale og varselsignaler i opplæringen.
Registrere signaler på arbeidsplassen: en liste å fylle ut
Risikovurderingen må ta hensyn til hvilke signaler og lyder som er viktige på arbeidsplassen. Tabellen gir eksempler på en slik oversikt; kolonner og eksempler er et forslag for praksis.
| Signal eller lyd | Hvorfor det er viktig | Kontroller med hørselvern |
|---|---|---|
| Ryggealarmer, horn på trucker, lastebiler og kraner | Ferdselsårer, kollisjoner | Utløs signalet, lytt langs ferdselsårene; regelen krever at varselsignaler kan oppfattes tydelig |
| Alarm- og evakueringssignaler | Evakuering av støysonen | Lytt i alle deler av støysonen |
| Rop og veiledning | Lagarbeid, løft med stropper | Lyttetest av tale under arbeidsforhold (avsnitt 7.7.1) |
| Akustiske varselsignaler fra åndedrettsvern | Varsel om tomt filter eller feil på apparatet | Lytt med det valgte hørselvernet (avsnitt 7.9.3) |
| Driftslyder fra maskinen (informative) | Maskinens tilstand, feil | Lyttetest i alle tilfeller, eventuelt tilvenning (avsnitt 7.7.2) |
Hva merking W betyr teknisk: en beregning med EP906
Merking W krever at gjennomsnittlig helning på oktavdempingen fra 125 til 4000 Hz er høyst 3,6 dB per oktav. Et eksempel til å regne etter: sertifikatet for hørselvernklokkene EP906 oppgir en antatt demping på 11,8 dB ved 125 Hz og 33,8 dB ved 4000 Hz. Mellom de to frekvensene ligger fem oktaver (125, 250, 500, 1000, 2000, 4000 Hz). Helningen er dermed (33,8 − 11,8) ÷ 5 = 4,4 dB per oktav.
Dette er en beregning for å illustrere definisjonen, ikke en uttalelse om merkingen av EP906. Den viser likevel hvorfor hørselvernklokker ofte demper mindre jevnt enn ørepropper: høye frekvenser dempes mer enn lave, slik at taledeler og signaler med lav grunntone forblir relativt sterkere. Hele frekvenstabellen finnes i veiledningen Hørselvernklokker: slik leser du sertifikatet.
Lyttetest på arbeidsplassen: en fremgangsmåte
- Sett sammen signalene: listen over, supplert med signaler som de ansatte nevner.
- Sett inn hørselvernet som på jobb: modell, passform og annet utstyr som i daglig bruk.
- Kontroller under drift: utløs signalet på de typiske stedene, ikke på det stille kontoret.
- Vurder to og to: én utløser, den andre melder hva vedkommende hører tydelig.
- Dokumenter resultatet: alt som ikke høres tydelig, trenger en løsning: reduser støyen, endre signalet eller legg til et visuelt, eller velg hørselvern med lavere demping (Overbeskyttelse).
Før første gangs bruk krever regelen lyttetester for varselsignaler etter DIN EN ISO 7731 vedlegg C. Resultatene hører hjemme i driftsinstruksen og øves i opplæringen.
Ofte stilte spørsmål
Kan man fortsatt høre varselsignaler med hørselvern?
Det må kontrolleres. Varselsignaler må kunne oppfattes tydelig med hørselvernet; ellers må støyen reduseres eller signalet endres. Lyttetester etter DIN EN ISO 7731 vedlegg C trengs før første gangs bruk.
Hva betyr merkingen W på hørselvern?
Hørselvernet er egnet for varselsignaler, informasjonsbærende lyder og tale: den gjennomsnittlige helningen på oktavbåndsdempingen fra 125 til 4000 Hz er høyst 3,6 dB per oktav. En individuell lyttetest trengs likevel.
Hvor ofte trengs lyttetester?
Det avhenger av bruken: før første gangs bruk, daglig i sporbygging, minst hvert tredje år i veitrafikk, hvert tredje år pluss en daglig kontroll av forståeligheten av radio for lokomotivførere.
Hvilket hørselvern passer for personer som må høre retningen på lyder?
Vanligvis ørepropper. Hørselvernklokker gjør det vanskeligere å lokalisere lydkilder (avsnitt 6.4.2 og 7.7.4).
Hvor mange oktaver ligger mellom 125 og 4000 Hz?
Fem: 125, 250, 500, 1000, 2000 og 4000 Hz. Den gjennomsnittlige helningen på oktavdempingen beregnes derfor som differansen mellom dempingen ved 4000 og 125 Hz delt på fem.
Hvem gjennomfører lyttetester for varselsignaler?
Bedriften, før første gangs bruk og under arbeidsforhold. Regelen nevner DIN EN ISO 7731 vedlegg C som metode for varselsignaler (avsnitt 7.7.3).
Er merking W nok til å droppe en lyttetest?
Nei. Selv for hørselvern med merking W er den individuelle lyttetesten fortsatt nødvendig (avsnitt 6.5).
Kilder
- DGUV-regel 112-194, kapittel 6 Valg (demping, ergonomi, arbeidsmiljø, hørbarhet av signaler), på tysk
- DGUV-regel 112-194, kapittel 7 Bruk (helsekontroller, brukstid, hørbarhet, kombinasjon med annet personlig verneutstyr), på tysk
- Tysk forskrift om støy og vibrasjoner (LärmVibrationsArbSchV), på tysk
- Control of Noise at Work Regulations 2005 (Storbritannia)




